Her kommer del 2 i miniserien min om hvordan organisere og få til til oppussing i et aktivt hverdagsliv. Del 1 ligger HER. Takk for innspill og respons på forrige innlegg!
![]()
Det er ikke til å stikke under en stol at oppussing og renovering krever både tid, energi og penger. Det er derfor vi har valgt å dele opp arbeidet med dette 60-tallshuset i faser. Ikke ønsker vi å bruke all vår fritid til oppussing - spesielt ikke det første halve året av spedbarnstiden - og ikke har vi mulighet til å pusse opp ubegrenset med tanke på penger. Fem gode tips om du er i samme situasjon som oss (dvs er eier av et eldre hus som trenger oppgradering):
1. Dersom dere ikke har fått barn enda - og dersom dere kan planlegge dette - sett av en lengre fase til å pusse opp de viktigste rommene. Det er vanskelig å få til større prosjekter om dere har barn og tenker å gjøre det meste selv, så utnytt tiden i forkant. Å være foreldre krever tid, energi og tilstedeværelelse, og sann mine ord: Mulighetene til konsentrert arbeid med renoveringer overhodet ikke er de samme når man har barn. Det blir gjerne til at en pusser opp, mens den andre tar seg av barn, hus og hjem. (Med mindre du ikke har to sett besteforeldre i nærheten og en million tanter og onkler som ønsker å hjelpe til.) Jeg er sjeleglad vi gjorde såpass mye før Jesper kom til verden - også fordi vi da fullt og helt kunne konsentrere oss om han i den verdifulle første tiden.
![]()
2. Smør deg med tålmodighet. Roma ble ikke bygd på en dag. Belag deg på at det vil ta noen år å bli ferdig med huset.
3. Vær målrettet og disiplinert i oppussingsfasene. Deretter: Slapp av og ta lange pauser på minst et halvt år - gjerne mer - før dere går løs på et nytt prosjekt. Man skal ikke slite ut hverken seg selv eller forholdet på oppussing som gjerne kommer ved siden av jobb og familie. For oss har det passet bra å bruke litt av noen ferier, og så har vi heller lagt feriereiser til langhelger eller permisjonstid. (For øvrig supert å reise utenom høysesongene!)
![]()
4. Opprett en oppussingskonto. Sett av penger i "pausefasene" - vips, har dere en god slant som utgangspunkt når ny oppussing skal ta til.
5. Samle ideer i fasene uten renoverings- og oppussingsarbeid. Les interiørblader, titt innom blogger, finn inspirasjon i interiør- og møbelforretninger. Skriv ned fargekoder du liker og lag gjerne en utklippsbok med inspirasjonsbilder. Da blir det veldig moro og lettvint å handle inn når nytt arbeid står på trappene.
![]()
Så er det et viktig moment som spiller med hensyn til vårt husprosjekt. Mr Amélie er handymann til tusen. Han er faktisk snekker! Det forklarer nok en hel del. Jeg er utrolig takknemlig for å ha en så dyktig mann med god arbeidskapasitet. Naboleiligheten bygde han for eksempel selv i 2002 - ved siden av full jobb (kanskje like greit han var singel på den tiden, thihi.) Vi har spart enormt mye penger på å slippe å hyre inn snekkere i forhold til ulike prosjekter, f.eks isolering, gipsing og forarbeid med tanke det elektriske. I tillegg mestrer han fliselegging, tapetsering og alt annet. Den eneste bakdelen ved å bo sammen med snekkeren, er at man ser mindre til hverandre de dagene det arbeides fra morgen til kveld. Heldigvis har jeg en mann som liker oppussing på den måten vi gjør det. Det er han som har vært pådriver til å jobbe ihuga med enkelte av prosjektene, for så å ta helt fri.
![]()
Hva vi gir avkall på? Tja. Det blir mindre sosialt liv i de mest krevende oppussingsperiodene, men det er uansett mindre sosialisering i småbarnsperioden. Jeg er som regel sosial på dagtid når jeg har permisjon og har ellers klubben/jentekveldene en gang i måneden. Min kjære har hatt fotballen, men han har nå en pause fra den på grunn av jobben. Ellers flyr vi lite på kino og "på by'n". For øvrig prøver vi å ha et bevisstforhold til data og tv. Vi eier ingen hytte, så vi drar lite på hyttetur. Vi tenker vel som så at noen vedlikeholder hytte, andre pusser på båten sin. De fleste har en interesse de pleier, og vi jobber periodevis med huset vårt.
Jeg vet ikke helt om vi har noen andre tips eller triks med hensyn til oppussing. Cluet er at man må være innstilt på hardt arbeid i perioder. Belønningen som venter er motivasjon i seg selv. Det er utrolig givende å kunne se "kunstverket reise seg" og kunne krysse av på oppnådd mål. Etter at vi fikk barn, har den naturlige ansvarsfordelingen vært at Mr Amélie har tatt seg av hoveddelen av selve oppussingen, mens jeg har tatt meg av guttene, hus og hjem. Får litt alene-mamma-feeling i disse periodene, men vips så er det over. Jeg har i tillegg vært "interiørdesigner", valgt fargekoder, handlet inn og betalt regninger. Jeg bidrar for øvrig der jeg kan, for eksempel etter at barna har lagt seg. Vi har ikke mye barnevakt, men storesøsteren min tar Jesper noen ganger. De helgene foreldrene mine er på besøk trår de også til - selv om vi også da ønsker å tilbringe tid sammen med dem.
![]()
Nylig fikk jeg en anonym kommentar under et av de siste interiørinnleggene: Håper dere får litt tid sammen også - ikke bare oppussing nesten hver eneste ferie!
Kjente faktisk jeg ble litt småprovosert. Kjære anonym - til deg vil jeg si: Vi liker det arbeidet vi gjør (selv om kanskje det å olje gulv er litt slit mens det står på). Som du ser, driver vi ikke og pusser opp i alle ferier. Vi er en familie som setter tid sammen utrolig høyt. Derfor verner vi om barseltiden og den første perioden med nyfødt baby. Derfor skrur vi av data og tv i økende grad. Derfor leveres Jesper halv ni i barnehagen - fordi min kjære har en fleksibel jobb og ikke trenger å stresse avgårde. Det hender også han kan avspasere og lunsje sammen med Emilsen og meg. Derfor spiser vi alltid middag og kveldsmat sammen. Eller feirer bryllupsdagen vår ute på vift. Min kjære har i utgangspunktet ikke høst- eller vinterferie, men avspaserer for å kunne jobbe hjemme i for eksempel disse periodene. Han hadde jo uansett vært på jobb på dagtid. Vi liker å reise utenom høysesong, og legger derfor ferier til permisjonsperioder, eventuelt ordner en langhelg gjennom avspasering. Akkurat rørkollapsen og taklekkasjen var ubelelige greier og stjal verdifull ferietid for oss, men det kunne vi ikke gjøre noe med. Nå gleder vi oss heller over at arbeidet er gjort, og at vi slipper å ha det hengende over oss i fremtiden. Nei du, anonyme leser - vi opplever at vi nettopp har tid sammen, selv om den preges av bleieskift, skrik og skrål, oppdragelse, lek, herjing og intensiteten i det å ha småbarn. For oss er det å gjøre målrettede prosjekt sammen - og å skape et hjem - nettopp noe som knytter oss sterkere sammen.
![]()
Sånn! Da var det sagt. Jeg tåler slike kommentarer, men jeg lar den ikke stå uimotsagt. Vi kjenner oss ikke igjen og føler rett og slett at det er en merkelig form for "anonym omsorg". Men, men - slik er det å dele fra livet sitt på nettet.
PS! Takk for koselig oppfølgingskommentar fra deg, Anna, som stilte spørsmålet. Håper dette var oppklarende og inspirerende. Lykke til med deres prosjekter!
PPS! Svar til dere to som har stilt spørsmål om gulvoljen kommer en av de neste dagene.
![]()
Det er ikke til å stikke under en stol at oppussing og renovering krever både tid, energi og penger. Det er derfor vi har valgt å dele opp arbeidet med dette 60-tallshuset i faser. Ikke ønsker vi å bruke all vår fritid til oppussing - spesielt ikke det første halve året av spedbarnstiden - og ikke har vi mulighet til å pusse opp ubegrenset med tanke på penger. Fem gode tips om du er i samme situasjon som oss (dvs er eier av et eldre hus som trenger oppgradering):
1. Dersom dere ikke har fått barn enda - og dersom dere kan planlegge dette - sett av en lengre fase til å pusse opp de viktigste rommene. Det er vanskelig å få til større prosjekter om dere har barn og tenker å gjøre det meste selv, så utnytt tiden i forkant. Å være foreldre krever tid, energi og tilstedeværelelse, og sann mine ord: Mulighetene til konsentrert arbeid med renoveringer overhodet ikke er de samme når man har barn. Det blir gjerne til at en pusser opp, mens den andre tar seg av barn, hus og hjem. (Med mindre du ikke har to sett besteforeldre i nærheten og en million tanter og onkler som ønsker å hjelpe til.) Jeg er sjeleglad vi gjorde såpass mye før Jesper kom til verden - også fordi vi da fullt og helt kunne konsentrere oss om han i den verdifulle første tiden.
2. Smør deg med tålmodighet. Roma ble ikke bygd på en dag. Belag deg på at det vil ta noen år å bli ferdig med huset.
3. Vær målrettet og disiplinert i oppussingsfasene. Deretter: Slapp av og ta lange pauser på minst et halvt år - gjerne mer - før dere går løs på et nytt prosjekt. Man skal ikke slite ut hverken seg selv eller forholdet på oppussing som gjerne kommer ved siden av jobb og familie. For oss har det passet bra å bruke litt av noen ferier, og så har vi heller lagt feriereiser til langhelger eller permisjonstid. (For øvrig supert å reise utenom høysesongene!)
4. Opprett en oppussingskonto. Sett av penger i "pausefasene" - vips, har dere en god slant som utgangspunkt når ny oppussing skal ta til.
5. Samle ideer i fasene uten renoverings- og oppussingsarbeid. Les interiørblader, titt innom blogger, finn inspirasjon i interiør- og møbelforretninger. Skriv ned fargekoder du liker og lag gjerne en utklippsbok med inspirasjonsbilder. Da blir det veldig moro og lettvint å handle inn når nytt arbeid står på trappene.
Så er det et viktig moment som spiller med hensyn til vårt husprosjekt. Mr Amélie er handymann til tusen. Han er faktisk snekker! Det forklarer nok en hel del. Jeg er utrolig takknemlig for å ha en så dyktig mann med god arbeidskapasitet. Naboleiligheten bygde han for eksempel selv i 2002 - ved siden av full jobb (kanskje like greit han var singel på den tiden, thihi.) Vi har spart enormt mye penger på å slippe å hyre inn snekkere i forhold til ulike prosjekter, f.eks isolering, gipsing og forarbeid med tanke det elektriske. I tillegg mestrer han fliselegging, tapetsering og alt annet. Den eneste bakdelen ved å bo sammen med snekkeren, er at man ser mindre til hverandre de dagene det arbeides fra morgen til kveld. Heldigvis har jeg en mann som liker oppussing på den måten vi gjør det. Det er han som har vært pådriver til å jobbe ihuga med enkelte av prosjektene, for så å ta helt fri.
Hva vi gir avkall på? Tja. Det blir mindre sosialt liv i de mest krevende oppussingsperiodene, men det er uansett mindre sosialisering i småbarnsperioden. Jeg er som regel sosial på dagtid når jeg har permisjon og har ellers klubben/jentekveldene en gang i måneden. Min kjære har hatt fotballen, men han har nå en pause fra den på grunn av jobben. Ellers flyr vi lite på kino og "på by'n". For øvrig prøver vi å ha et bevisstforhold til data og tv. Vi eier ingen hytte, så vi drar lite på hyttetur. Vi tenker vel som så at noen vedlikeholder hytte, andre pusser på båten sin. De fleste har en interesse de pleier, og vi jobber periodevis med huset vårt.
Jeg vet ikke helt om vi har noen andre tips eller triks med hensyn til oppussing. Cluet er at man må være innstilt på hardt arbeid i perioder. Belønningen som venter er motivasjon i seg selv. Det er utrolig givende å kunne se "kunstverket reise seg" og kunne krysse av på oppnådd mål. Etter at vi fikk barn, har den naturlige ansvarsfordelingen vært at Mr Amélie har tatt seg av hoveddelen av selve oppussingen, mens jeg har tatt meg av guttene, hus og hjem. Får litt alene-mamma-feeling i disse periodene, men vips så er det over. Jeg har i tillegg vært "interiørdesigner", valgt fargekoder, handlet inn og betalt regninger. Jeg bidrar for øvrig der jeg kan, for eksempel etter at barna har lagt seg. Vi har ikke mye barnevakt, men storesøsteren min tar Jesper noen ganger. De helgene foreldrene mine er på besøk trår de også til - selv om vi også da ønsker å tilbringe tid sammen med dem.
Nylig fikk jeg en anonym kommentar under et av de siste interiørinnleggene: Håper dere får litt tid sammen også - ikke bare oppussing nesten hver eneste ferie!
Kjente faktisk jeg ble litt småprovosert. Kjære anonym - til deg vil jeg si: Vi liker det arbeidet vi gjør (selv om kanskje det å olje gulv er litt slit mens det står på). Som du ser, driver vi ikke og pusser opp i alle ferier. Vi er en familie som setter tid sammen utrolig høyt. Derfor verner vi om barseltiden og den første perioden med nyfødt baby. Derfor skrur vi av data og tv i økende grad. Derfor leveres Jesper halv ni i barnehagen - fordi min kjære har en fleksibel jobb og ikke trenger å stresse avgårde. Det hender også han kan avspasere og lunsje sammen med Emilsen og meg. Derfor spiser vi alltid middag og kveldsmat sammen. Eller feirer bryllupsdagen vår ute på vift. Min kjære har i utgangspunktet ikke høst- eller vinterferie, men avspaserer for å kunne jobbe hjemme i for eksempel disse periodene. Han hadde jo uansett vært på jobb på dagtid. Vi liker å reise utenom høysesong, og legger derfor ferier til permisjonsperioder, eventuelt ordner en langhelg gjennom avspasering. Akkurat rørkollapsen og taklekkasjen var ubelelige greier og stjal verdifull ferietid for oss, men det kunne vi ikke gjøre noe med. Nå gleder vi oss heller over at arbeidet er gjort, og at vi slipper å ha det hengende over oss i fremtiden. Nei du, anonyme leser - vi opplever at vi nettopp har tid sammen, selv om den preges av bleieskift, skrik og skrål, oppdragelse, lek, herjing og intensiteten i det å ha småbarn. For oss er det å gjøre målrettede prosjekt sammen - og å skape et hjem - nettopp noe som knytter oss sterkere sammen.
Sånn! Da var det sagt. Jeg tåler slike kommentarer, men jeg lar den ikke stå uimotsagt. Vi kjenner oss ikke igjen og føler rett og slett at det er en merkelig form for "anonym omsorg". Men, men - slik er det å dele fra livet sitt på nettet.
PS! Takk for koselig oppfølgingskommentar fra deg, Anna, som stilte spørsmålet. Håper dette var oppklarende og inspirerende. Lykke til med deres prosjekter!
PPS! Svar til dere to som har stilt spørsmål om gulvoljen kommer en av de neste dagene.
